kommentar fra Norsk solenergiforening
-Siste norske solcelleprodusent konkurs-
Og da var siste norske solcelleprodusent historie…
Tilretteleggelsen for solenergi-bransjen har i lang tid vært mangelfull, og enkelt og greit ikke godt nok. Det inngås plikter for energiomveltning på løpende bånd, derav flere mål for både solindustri og installert solkraft, dog har tendensen til å realisere dette vært merkverdig dårlig.
Det er ikke mer enn et år siden, i september 2023, at «Grønt industriløft» ble lagt fram. I tillegg til at solindustrien i Norge var en av de punktene det ble snakket varmest om, med høy kompetanse, unik posisjon og stort potensiale, fikk det attpåtil posisjon som ett av ni «satsingsområder»… Kan det bli mer ironisk?
Også for de andre aspektene av bransjen for solenergi i Norge er det tunge tider. Begrepet «energieffektivisering» er det de øremerkede tiltakene i handlingsplaner, budsjetter, vedtak, etc. kalles, og som liksom er ment å redde dagens nedadgående kurve for solenergi-utviklingen. Realiteten er at dette ikke holder. Solenergien i Norge blør på flere fronter, noe enhver aktør i bransjen kjenner godt på. Sånn det ser ut nå, trengs en livreddende kriseplan – «økt bevilgning til energieffektivisering i Enova» er fint det, men det holder ikke!
Hvor mange konkursbegjæringer må til før de tomme ordene forsvinner?
Krav til politisk handlekraft for solenergi i norge
Under vil du se de fem kravene Norsk Solenergiforening har satt øverst på sin prioriteringsliste, og vil fremme som de punktene det haster mest for regjeringen å gjøre noe med. Solenergiutviklingen i Norge blør, og handling må til!
Statsbudsjettet 2025
-FORTSATT ET SKUFFENDE STATSBUDSJETT FOR SOLENERGIENS DEL-
Som i fjor, blir solentusiaster nok en gang nødt til å avhenge av SVs forhandlingsegenskaper, i det solenergien i Norge fortsatt blir stående som et lite kulepunkt under energieffektiviseringen i statsbudsjettet 2025.
Med ambisiøse 2030-mål som vi allerede ligger langt bak, er klimabudsjetteringen fortsatt altfor svak – særlig for solenergien. Det er lagt fram et mål om 8 TWh innen 2030 – med den satsingen som statsbudsjettet 2025 legger fram skal vi se langt etter å klare dette.
Vi oppsummerer solenergiens viktigste punkter i statsbudsjettet slik:
887 mill.kr til energieffektivisering i boliger gjennom Enova (587 mill.kr) og Husbanken (300 mill.kr)
Inntekter ved salg av overskuddsstrøm fra private boliger/fritidsboliger skal først bli skattepliktig når inntekten overstiger 15 000 kroner, typisk inntekter fra private solcelleanlegg. For inntekter over beløpsgrensen foreslår regjeringen at det gis et sjablongfradrag for kostnader på 15 prosent av inntekten.
Lovnad om delingsordning for solkraft i næringsområder (anlegg inntil 5 MW) så raskt som mulig, med forskriftsendringer på høring allerede høsten 2024.
Frokostmøte i Sør-Odal kommune
I samarbeid med Sør-Odal Kommune og Odal Sparebank inviterte vi 2. oktober alle næringsdrivende i Sør-Odal Kommune til et hyggelig frokostmøte med temaet ‘Solenergi på næringsbygg’. Med foredrag fra både oss, Skanbatt, IQU og Odal Sparebank, fikk de oppmøtte en lærerik formiddag om alt fra grunnleggende informasjon om solenergi, til batterilagring, KI-energieffektivisering og prosjekt-finansiering.
Takk for oss, Sør(Sol)-Odal!
Offentlig uttalelse fra norsk solenergiforening
-forbrukermisnøyen blandt solkraftprodusenter-
Etter at solkonto-betingelsene til nok en strømleverandør ble endret for solkraftprodusenter, har det blitt uttrykt stor fortvilelse blant svært mange innehavere av solkraftanlegg – og det med god grunn.
Norsk Solenergiforening har i lang tid arbeidet for å bedre de generelle betingelsene for solkraftprodusenter i Norge, og har gjennom en systematisk plan og relevante nettverksforbindelser arbeidet for å få beslutningstakernes øyne opp for at det må skje en stor endring. Dette er og vil forbli en av de viktigste sakene å få gjennom dersom vi skal ha sjanse til å nå 8TWh-målet. Dialogene vi har og har hatt har vært gode, og veldig mange innser og innrømmer mangelen på tilrettelegging for norske solkraftprodusenter. Allikevel skjer det for tiden svært lite og vi har fortsatt en stor jobb å gjøre. Med det sagt, vil vi nå gjøre våre medlemmer, og alle andre, oppmerksomme på at dette er vår høyeste prioriterte oppgave. Vi kan ikke la solenergi-utviklingen i Norge ødelegges på grunn av mangel på lønnsom tilrettelegging og forutsigbare betingelser!
Videre ser vi også at det i fortvilelsen har oppstått flere mot-tiltak på kort tid, det være alt fra facebookgrupper, underskriftskampanjer eller «sinnabrev». Er det én ting vi i Norsk Solenergiforening setter pris på, er det engasjement og støtte fra privatpersoner. Problemet med slike uoffisielle tiltak er at gjennomslagskraften svekkes når misnøyen som det nå forsøkes å utrykke skjer via mange små kanaler, istedenfor fra én stor stemme.
Vi har forståelsen for at kraftprodusentene ikke kan ta på seg store tap for saken og at fokuset må være mot politikken og rammevilkår som alle kan leve med. At misfornøyde kunder hetser de få kraftprodusentene som la til rette for ordningen og har tatt et tap for saken bør tvert imot berømmes for sin innsats. I EU har eller hadde sol og vind forrang i markedet, dvs at konsekvensene av overproduksjon i sin helhet havnet på produksjon av fossil kraft. Samtidig var produksjon av sol og vind sikret en minimums pris pr kWh. Det er slike typer modeller vi få med oss politikerne på i Norge også.
Ønsker du å gjøre en forskjell, støtt vårt arbeid. Jo flere vi er, jo sterkere blir vi!
Norsk Solenergiforening på Intersolar 2024
I uke 25 var Norsk Solenergiforening v/ daglig leder Yngvar Søetorp på Intersolar-messen i München, Tyskland, og kan rapportere tilbake om en meningsfull og lærerik tur fylt med en hel del prat om solenergi!
Skrotet solceller som kunne gitt 1GWh årlig i regjeringskvartalet
Artikkelen fra bygg.no setter lys på myndighetenes valg om å IKKE legge solceller til det nye regjeringskvartalet, der Norsk Solenergiforening utrykker sin kritikk og misnøye overfor dette.
Med et potensiale på 1GWh og en mulighet til å gå frem som et eksempel for grønn omstilling, er det uforklarlig for oss at ingen solceller blir å finne på noen av byggene.
Med en solkraft-utvikling som ikke er i rute for å nå 8TWh innen 2030, virker det nesten som regjeringen ikke tar sine egne mål på alvor.
Portrett: Topotech ub skal ta solbransjen med storm
En høstdag i september tikker det inn en e-post i innboksen til foreningen fra en elev på Thora Storm VGS i Trondheim; vedkommende ønsket konsultasjon i anledning et skoleprosjekt om solenergi…
7 måneder og mange samtaler senere skal Topotech UB til NM for ungdomsbedrifter, og har store planer for framtiden!
Er det noe vi i Norsk Solenergiforening setter pris på, er det ungt initiativ til å fremme bruken av solenergi, og det er det ingen tvil om at denne gjengen gjør.
Hvem er Topotech, og hva gjør de?
Fra det som startet som et skoleprosjekt, har på kort tid blitt en prisvinnende ungdomsbedrift som virkelig mener alvor.
Etter dialog med flere sentrale aktører i solbransjen, fikk Topotech kartlagt at en av hindringene for solenergi i Norge, er alle ulike faktorer som skal vurderes og håndteres for godkjenning av bakkemonterte solcelleanlegg.
Som en løsning på dette, leverer Topotech en programvare, basert på flere datakilder, som produserer en fullstendig rapport som tar høyde for alle forhold. Utgangspunktet deres var for å forenkle søknadsprosessene for anlegg med konsesjonsplikt, men ser også behovet for dette på andre områder.
Hvorfor parker?
Det korte svaret: det er totalreversibelt. Dersom ting ikke skulle gått som ønsket, går det an å reversere hele prosessen.
Samtidig er det er jo naturligvis et gigantisk potensial i solcelleparker.
Men med parker kommer jo gjerne mange bekymringer for økosystemer og dyrelivet, hvordan ta høyde for det?
Det er naturligvis vanskelig å vite hvor alle dyr i landet befinner seg til enhver tid, men som et virkemiddel for å minimere skadene hentes data for rødlistede dyrearter, og unngår til enhver pris å berøre disse på noen som helst måte.
Samtidig benyttes georadar for å kartlegge steder hvor det er økosystemer, og dermed hindre installasjon i slike områder.
Og merittene bare renner inn?
Vel, ja. Allerede har Topotech vunnet «Hedersprisen» og «Beste kommunikasjon» ved skolens internkonkurranse, og «Innovasjonsprisen» og «Beste HR» ved Fylkesmesterskapet for ungdomsbedrifter. For øvrig kan det vises til sølv for «Beste forretningsidé» på skolen og «Bærekraftsprisen» på fylkesmesterskapet også.
Som kvalifisert til Norgesmesterskapet for ungdomsbedrifter rettes nå blikket mot nasjonal suksess!
Planene videre?
Den er klar, UB skal bli AS! Ideen er det klokketro på, og da er det ingen grunn til å ikke satse videre.
Det er allerede åpnet dialog med Fossen Utvikling, som er positive til samarbeid om videre utvikling.
Norsk solenergiforening er glade for å kunne hjelpe denne flotte gjengen så langt; forenklingsprosjekter for økt bruk av solenergi er noe vi på alle mulige måter ønsker å bistå til. Vi ønsker Topotech masse lykke til i NM, og selvfølgelig på veien videre etter det!
årets solstråle 2023: stian tollisen
Vi gratulerer STIAN TOLLISEN med prisen som Årets Solstråle for 2023🏆☀️
Årets solstråle er en pris som siden 2013 har hedret en person eller virksomhet som har utmerket seg ekstra for Norsk solenergi.
Fra venstre: Daglig leder Yngvar Søetorp med Stian Tollisen, vinner av Årets Solstråle 2023.
Styrets begrunnelse:
Vinneren har bidratt til å fremme solenergi på flere områder:
Han er i sitt daglig virke fagleder for solcelleprodukter i et selskap som har gått foran og vist at det går an å produsere gode solcelleprodukter i Norge. Som fagleder har han vist et stort engasjement og bidratt sterkt til å vise at norske bedrifter har et stort potensiale i solcellebransjen.
I tillegg ble vinneren i fjor valgt inn som leder av normkomite NK 82. NK 82 er sammensatt av kompetente fagfolk, fra ulike organisasjoner og bedrifter, som på frivillig basis jobber for, og ser viktigheten av å utvikle gode standarder for PV-systemer hvor norske interesser er ivaretatt.
Og – i tillegg til det er vinneren med sin væremåte, gode humør og utstråling rett og slett en naturlig solstråle!
Økning i ENØK-satsing i Enova
Budsjettforhandlingene mellom SV og Regjeringen endte med en liten opptur for solenergiens del, med avsatte 700 millioner kr til ENØK-satsing til Enova. Som dedikert til økt energieffektivisering og solenergi håper vi det kommer godt med for fremtidige solenergi-forbedrende tiltak.
Resultater av COP28
Vi oppsummerer klimatoppmøtet i Dubai med følgende enigheter:
Omstilling bort fra fossil energi
Tredobling av fornybar energi innen 2030
Dobling av energieffektivisering innen 2030
Med det bør vi forvente en rekke solenergi-forbedrendetiltak de kommende årene!
Statsbudsjettet for 2024
Statsbudsjettet for 2024 ble langt ifra noe å juble over for solenergi-entusiaster. Ikke et eneste spesifikt insentiv eller bidrag til økt bruk av solenergi ble fremmet, noe vi er svært skuffet over.
At byggeprosjekter i statlig sivil sektor skal inkludere lokal fornybar energiproduksjon der det er lønnsomt over investeringens levetid, anser vi som det eneste positive å hente fra dette budsjettet. Det er allikevel langt fra nok til å nå det satte målet om 8 TWh solenergiproduksjon innen 2030.
Ny tilskuddsordning fra Enova
Enova med ny tilskuddordning til varmesentraler som baserer seg på fornybare energikilder: 1000 kr i støtte til hver kvadratmeter solfanger som installeres!
Enova firedobler nå støtten til varmesentraler i bygg og industri – maksimalt støttenivå økes fra to til ni millioner kroner. Varmesentralene må baseres på solfangere, fast biobrensel og/eller varmepumper, og dermed bidra til effektavlasting og fleksibilitet for energisystemet – rett og slett en bedre energisikkerhet. Støttesatsen til solfangere utmåles i kr/m2 – hele 1000 kr for hver kvadratmeter som installeres!
Hensikten er å få et større tempo i den omstillingen som er nødvendig for å sikre at vi når nasjonale klimamål for 2030 med et energisystem som takler den utviklingen som må komme, sier Enova.
Solindustri inn i Veikart 2.0: Grønt industriløft
Regjeringen slapp 28. september en oppdatert versjon av veikartet for et grønt industriløft - Solindustri(!) og manufacturing er herved inkludert som “innsatsområde med store vekstmuligheter”!
Som satsingsområde lyder regjeringens visjon for solindustrien følgende:
“Norge skal utvikle en lønnsom og vekstkraftig solindustri, som kan gi et bidrag til gjennomføringen av det grønne skiftet og ta en sentral rolle i den videre utviklingen av solindustri i Europa.”
Som satsingsområde er dette følgende tiltak regjeringen har lagt fram:
Regjeringen vil at kapitalvirkemidler for Grønt industriløft og statlige lån for grønne prosjekter skal også være tilgjengelige for prosjekter innenfor solindustrien.
Regjeringen vil at solindustrien inngår i regjeringens kartlegging av risiko og sårbarheter knyttet til globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.
Regjeringen vil invitere norsk solindustri og tilhørende forskningsmiljøer inn i en veikart- prosess med mål om å levere en strategi innen utløpet av 2024.
Regjeringen vil vurdere å styrke samarbeidet om solindustri med EU eller sentrale enkeltland gjennom eksempelvis strategiske partnerskap.
Kraftløftet - nasjonal strategi
Norsk Solenergiforening var tilstede da NHO og LO la fram sin nasjonale strategi for hvordan oppnå “Kraftløftet”. Med et overveldende fokus på lokal solkraft, der virkemidlene framstår sterke, realistiske og ryddige, jubler vi høyt over denne rapporten. Ethvert steg i riktig retning for solkraftens utbredelse i Norge er noe vi ser på som en seier!
Hele rapporten: Strategi for energieffektivisering og lokal solkraft
Senere var Norsk Solenergiforening en av de 35 organisasjonene som i regi av Energi- og miljøkomiteen, for Olje- og energidepartementet, la fram ytterligere innspill til regjeringens handlingsplan for energieffektivisering. Hovedbudskapet her kan oppsummeres som full støtte til den utarbeidede strategien.
Finnsolenergi.no
Nå er endelig Finnsolenergi.no oppe og går!
Leverandørregisteret (finnsolenergi.no) har blitt godt tatt i mot, og vi opplever allerede stor pågang fra flere selskaper som ønsker å oppføres.
Grunnet de satte kriteriene kan vi ikke godta alle som ønsker det, hvilket gjør at vi kan stå inne for at våre brukere møter et register med seriøse og dyktige installatører/leverandører.
Partienes solenergi-planer for Norge
I anledning det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget har vi spurt alle stortingspartiene (minus pasientfokus) hvordan de tenker angående solenergi i Norge, og deres planer for det. På maks 100 ord har de kort og presist utarbeidet et svar som forhåpentligvis kan klargjøre partienes ståsted hva det angår solenergi. Under finner du svarene, i tilfeldig rekkefølge:
Arbeiderpartiet (AP):
«Historisk er Norge svake på solkraft, men det er energikilden som kan bygges ut raskest i Norge. Solkraft er både billig og lønnsomt, og det er mange prosjekter planlagt i hele landet.
Det aller viktigste er å sikre at disse prosjektene får rask saksbehandling, særlig gjennom å ansette flere saksbehandlere. Uten grep kan dette bli en stor flaskehals som hindrer utbygging. Vi vil dessuten bygge solcellepanel på offentlige bygg, og gjøre det enklere for folk og bedrifter å bygge på eget tak.
Til sist, vi må ivareta viktige naturverdier. Uten at natur er ivaretatt, ingen støtte blant folk.»
Sosialistisk Venstreparti (SV):
«SV mener solkraft er en svært viktig løsning for å sikre ny kraftproduksjon, uten unødvendige naturinngrep. Potensialet for solkraft på bygg er enormt. Derfor har vi presset fram et mål på 8 TWh ny solenergi i 2030. Derfor har vi også fått gjennomslag for en rekke forenklinger i regelverket. Framover vil det være viktig å på plass løsninger som sørger for volum i solsatsningen. Derfor ønsker SV å etablere et statlig solenergiselskap som skal leie takarealer av privatpersoner, borettslag og næringsliv for å legge solceller. I tillegg må arbeidet med støtteordninger og forenklinger av regelverket fortsette med full fart.»
Fremskrittspartiet (FRP):
“Fremskrittspartiet mener det ligger store muligheter i effektiv utnyttelse av solenergi på hustak, næringsarealer og andre nedbygde arealer. Frp går inn for å fjerne unødvendige regulatoriske og administrative barrierer for realisering av mer solenergi, og er tilhengere av å legge til rette for småskalaproduksjon av energi i næringsarealer og andre arealer.
FrP vil også se om det er mulig å heve grensen for hvor mye egenprodusert, fornybar energi som kan deles fra næringsbygg, på en måte som ikke er til hinder for rasjonell utvikling av nettet. Det må på plass gode insentiver for å bygge både solkraft og strømnett.”
Senterpartiet (SP):
SP har ikke svart.
Høyre (H):
«Høyre ønsker et løft for solkraft, og vi presenterte flere grep i vår ferske Klimameny for kommuner og fylker. Vi mener dagens reguleringer ikke legger godt nok til rette for mer solkraft. For eksempel at overskuddsenergi ikke kan kjøpes og selges lokalt i et område uten å søke om konsesjon, og uten å betale el-avgift og nettleie.
Høyre har fremmet flere forslag som vil legge til rette for mer solenergi. Vi vil øke effektgrensen for når et anlegg trenger konsesjon, forenkle konsesjonsbehandlingen og sørge for at staten går foran med etablering av solkraftanlegg på egne bygg og offentlig infrastruktur.»
Rødt (R):
“Rødt vil
at det stilles krav om solceller på offentlige bygg og nye bygg.
at det utarbeides et nasjonalt rammeverk for bakkemonterte solkraftverk som viser hvordan utbygging kan skje med få inngrep og lavt konfliktnivå.
gi kommunene makt over utbygging av solkraft på bakken, ved å integrere det i plan- og bygningsloven.
gi kommunene mulighet til å kunne pålegge lokale energiløsninger som solenergi i arealsaker.
ha et nasjonalt mål om 10 TWh fra solenergi innen 2030, og en plan som viser hvilke virkemidler som må på plass for å realisere dette.
øke og utvide tilskuddene til solenergi for næringsliv og husholdninger.»
Kristelig Folkeparti (KRF):
«KrF vil forsterke mulighetene for egenprodusert energi fra solceller i husholdninger, borettslag og landbruk siden det har lavt konfliktnivå, kan komme raskt i gang, bygger ned lite natur og kan ha lav utbyggingskostnad. KrF har derfor fremmet forslag om at regjeringen legger fram en plan med tiltak og virkemidler som sikrer utbygging av minst 10 TWh fornybar nærenergi, på allerede nedbygde områder, innen 2030. Videre mener KrF at begrensningen i hvor mye egenprodusert strøm som kan produseres på en eiendom uten å betale elavgift og nettleie må økes betydelig fra de 500 kW som grensen ligger på i dag.»
Miljøpartiet De Grønne (MDG):
«Økt produksjon av solenergi er noe MDG aktivt kjemper for, noe partiets seneste gjennomslag i Stortinget med nærenergireformen er et bevis på. Vi fikk blant annet gjennomslag for å be regjeringen legge frem en konkret plan for at Norge skal produsere minst 5 TWh av fornybarenergi årlig innen 2030. Alle nybygg med relevant solinnstråling skal primært benytte solenergiløsninger. MDG støtter hjemmebatterier og bygningsintegrerte solceller slik at solceller blir attraktivt for flere. Vi vil beholde plusskundeordningen som gir forbrukere rett til å selge solcelleprodusert overskuddsstrøm til markedspris og plikter nettselskaper å ta imot overskuddsstrømmen. Vi skal sikre en garantiordning som opprettholder miljømessige og etiske standarder for ansvarlig solcelleproduksjon.»
Venstre (V):
«Venstre mener noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å få fart på utbygging av solenergi i Norge er å vedta direktivene som omhandler solenergi i EU. Det innebærer blant annet innføring av krav om at alle nye offentlige og kommersielle bygg på 250 kvadratmeter skal ha solceller innen 2026, solceller på alle eksisterende offentlige og kommersielle bygg over 250 kvadratmeter innen 2027 og at alle nye bolighus skal ha solceller innen 2029. For øvrig må vi fjerne regulatoriske barrierer, sette et mål og lage en plan for minst 8 TWh utbygd solenergi innen 2030.»
Brann-sikkerhet i sol-installasjoner
I løpet av sommerhalvåret har det vært flere branner grunnet solcelleanlegg, som følge av ukorrekt installasjon i henhold til lover, forskrifter og standarder. Det kan ikke understrekes nok hvor viktig det er at installasjonen gjennomføres på riktig måte, etter gjeldende regelverk, av seriøse aktører.
Konsekvensene av å gjøre det på andre måter er enorme, både for liv/helse, materielle og immaterielle verdier, omgivelsene, samt solenergiens omdømme.
Som medlem av Norsk Solenergiforening håper vi at du bidrar med å spre budskapet og melder fra ved feil. Ingen vinner på et solcelleanlegg i flammer…
Lansering av førsteversjon for finnsolenergi.no
Som nevnt i tidligere nyhetsbrev, jobbes det i disse dager med et fullkomment register for alle seriøse aktører ved sol-installasjoner som oppfyller satte krav, slik at kunder som ønsker eller vurderer sol-installasjon enkelt kan komme i kontakt med trygge leverandører.
Kravene er bestemt i dialog med DSB, og skal sikre at registeret utelukkende består av seriøse aktører som vil gjennomføre installasjoner på korrekt måte. Til å begynne med vil registeret være rimelig eksklusivt da vi av hensyn til disse kriteriene har måttet si nei til deltagelse fra de som ikke oppfyller kravene.
Ettersom det er et komplekst prosjekt som krever kommunikasjon med flere hundre leverandører, er vi ekstra stolte over å kunne meddele lansering for førsteversjon av finnsolenergi.no, den 15. september 2023. Følg med!
Enighet om regjeringens satsing på solstrøm
Regjeringen og SV ble enig om at det i revidert nasjonalbudsjett innlemmes en tydelig satsing på solstrøm.
Med et mål på 8TWh innen 2030, forventer Norsk solenergiforening at det i regjeringens handlingsplan kommer flere tiltak som vil styrke solstrømmens rolle i Norge. For å nå dette målet mener vi at det samtidig satses både på utdanning/informasjon, bedring av nettet, sterke incentiver og gode og stabile rammevilkår. Vi vil følge med på dette og fortsette å jobbe for fremme solenergi i Norge. Vi setter også et stort spørsmålstegn ved at det ikke samtidig satses på solvarme.
Enova reduserer støtte
ENOVA vil fra 1.oktober redusere støtten til solcelleanlegg fra dagens kr.2.000,-/kW til kr.1.250,-/kW. Grunnbeløpet på kr.7.500,- beholdes uendret.
Begrunnelsen fra ENOVA er at det har vært en positiv utvikling i forbrukermarkedet og at behovet for støtte derfor reduseres. På sine hjemmesider skriver de at solceller uten tvil var det mest populære tiltaket ENOVA støttet i 2022 og så langt i 2023.
Norsk solenergiforening er kritisk til at støtteordningen reduseres. Selv om målet er at markedet på sikt skal klare seg uten støtteordninger er det altfor tidlig å redusere støtten nå.
Vi er ikke på noen måte «på vei» til å nå målet om en produksjon på 8 TWh innen 2030 og skal dette realiseres må det satses både økonomisk og på tiltak.
nytt Styre i Norsk solenergiforening
På årsmøte i april 2023 ble dette styret valgt:
Styreleder: VIDAR LIND YTTERSIAN
Styremedlemmer:
INGVILD R. SKJELLAND MARIUS AARSET JAN ERIK POOL
Varamedlemmer: CLARA GOOD og JARL BOLLMANN PEDERSEN
Daglig leder: YNGVAR SØETORP
tel:48285523 post@solenergi.no
Det er mange saker vi i foreningen jobber med, men kapasiteten i styret er begrenset Dersom du er villig til å ofre litt tid på å fremme solenergi i Norge, setter vi pris på om du kontakter Daglig leder.
Vi trenger flere frivillige/aktive medlemmer!
Leverandørregister
Vårt leverandørregister (finnsolenergi.no) oppdateres og forbedres. Her kan du finne leverandører av solenergianlegg som vi har kontrollert at oppfyller våre kriterier for å levere godkjente solenergianlegg.
Norsk solenergiforening har vært i dialog med DSB for å sette kriteriene slik at det blir enklere å finne frem til godkjente leverandører. De 3 kriteriene som er en forutsetning for å komme med i leverandørregisteret er:
Selskapet må være registrert i Elvirksomhetsregisteret eller ha dokumentert en samarbeidspartner som er registrert der.
Selskapet må ha vært registrert i Brønnøysundregisteret minimum de siste 2 årene.
Selskapet må dokumentere at de har levert et minimum antall solenergianlegg det siste året.
Dersom du i tillegg tar et av våre kurs vil du være bedre rustet til å velge både riktig anlegg og riktig leverandør.
Du finner vårt kursprogram her.
Vi håper dette forenkler jakten på de gode og trygge leverandørene😊
Plusskundeavtaler
Det er ikke mange strømselskap som har en Plusskundeavtale. Betingelsene i avtalene varierer ganske mye slik at det lønner seg å følge med. Vi er i gang med å få lagd en oversikt over strømselskapene som har plusskundeavtaler og vil fremover jobbe for å få en bedre oversikt slik at det blir enklere å velge hva som passer deg.
Du finner det her
I tillegg jobber vi for å få til gode avtaler for våre medlemmer slik at det blir enda mer lønnsomt å ha et solcelleanlegg. Følg med på vår hjemmeside og vår Facebookside.
om anlegg som går i “shut down”
Flere som har investert i et solcelleanlegg opplever at anlegget, tilsynelatende uten grunn, går i «Shut down» modus. En vanlig grunn til dette er faktisk at nettet i nærområdet har for dårlig kapasitet.
Når solen skinner på sitt beste midt på dagen og forbruket både hos deg og i nabolaget er lavt kan det dukke opp en melding. I meldingen på inverteren lyser det opp; «OGV». Dette står for «Over Grid Voltage» og kan oppstå fordi produksjonen fra solcelleanlegget(ene) bidrar til at spenningen på nettet blir for høy (over253 V). Dette betyr ikke at det er noe feil med solcelleanlegget(ene), men anlegget går i <Shut down< modusog leverer ikke lenger strøm inn på nettet. Dette går helt klart ut over lønnsomheten for anlegget som igjen betyr et tap for eieren.
Oppgradering av strømnettet er den lokale netteieren sitt ansvar.
Generelt sier NVE at det norske strømnettet må oppgraderes for ca 83 milliarder kroner. En så stor investering vil ta tid og medføre at en ikke ser for seg at problematikken lar seg løse i nær fremtid.
Mange mener derfor at begrensning av anleggstørrelsen er løsningen. Norge trenger mer solstrøm og vi i Norsk solenergiforeningen mener en begrensning av anleggstørrelse er ødeleggende for å nå målene i det grønne skiftet. Vi vil derfor jobbe for at eierne av solcelleanlegg i områder med dårlig kapasitet på nettet skal kompenseres for tap av inntjening på investeringen sin.
Omfanget av dette er i dag begrenset, men for de som blir rammet har det store konsekvenser. Når ansvaret ligger på netteieren, som i tillegg har godkjent anleggssøknaden, skal ikke tilfeldige private som har investert i et solcelleanlegg bli rammet økonomisk.
Dette er en av mange saker foreningen tar opp som en del av vårt arbeid for å bedre rammebetingelsene for de som har investert i solenergianlegg.
Ny nettleiemodell fra 1.juli 2022
Hvordan vil ny nettleiemodell påvirke strømregningen og hvordan vil dette slå ut for de med solenergianlegg? Norsk solenergiforeningen sto sammen med flere organisasjoner og påvirket hvordan den nye nettleiemodellen skulle utformes. Blant annet fikk vi gjennomslag for kravet om at energileddet maksimalt kan utgjøre 50% av inntektene til nettselskapene. Les mer om dette her
Ny åpenhetslov fra 1.juli 2022
Den nye loven pålegger større virksomheter (Salgsinntekt over 70 mill og over 50 årsverk) som tilbyr varer og tjenester å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
I praksis vil dette si at det påligger virksomhetene mer ansvar for at produksjon av varer og tjenester skal foregå på en etisk forsvarlig måte og at forbrukere kan etterspørre dette hos sine leverandører.
Se hele loven her
Høring om plusskundeordningen
Gledelige nyheter for blant annet borettslag:
Endelig er det sendt ut høring på forslag fra Finansdepartementet om fritak for kraft fra fornybare energikilder som brukes på samme eiendom. Det foreslås at man kan få fritak ved deling av kraft fra maksimalt 500 kW installert effekt per eiendom.
Samtidig med dette forslaget sender Reguleringsmyndigheten for energi (RME) på vegne av Olje- og energidepartementet på høring forslag til endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet og forskrift om kraftomsetning og nettjenester, for innføring av en ordning med deling av produksjon av kraft fra fornybar energi mellom kunder på samme eiendom.
I praksis vil dette si at man nå kan åpne opp for f.eks deling av strøm i borettslag m.m. Frist for å sende inn høringsinnspill til begge høringene er 30. september 2022.
Norsk solenergiforening er en av høringsinstansene og vil selvfølgelig sende høringsinnspill om dette. Er det noen medlemmer som har sterke synspunkter er det bare å sende mail til post@solenergi.no.
Forslaget fra Finansdepartementet finner du her
Andreas Bentzen slutter i Otovo og begynner med batterier
Andreas Bentzen, en av gründerne og teknologidirektør i Otovo, forlater selskapet og går inn som teknologileder i batterieselskapet Freyr. Andreas har lang fartstid fra solenergibransjen, med bakgrunn fra både forskningsinstituttet IFE og solcelleselskapet REC. Mer enn seks år etter etablering av Otovo hopper han nå av og trer inn i den raskt voksende batteribransjen.
«Det har ikke vært en enkel beslutning, og først og fremst er jeg utrolig stolt over utviklingen til Otovo. Det siste året har de i tillegg til solcelleanlegg også lansert batterier til hjemmebruk i de fleste markedene» sier Bentzen, som fortsetter: «Batterilanseringen vår har vært en gedigen suksess. I kjernemarkedene for batterier, slik som Tyskland og Italia, velger de aller fleste å kjøpe batterier sammen med solcelleanlegget. Vi har også begynt å levere kun batterier til privatpersoner som har solcelleanlegg fra før. Dette har gått utrolig fort, og på under ett år har batterier gått fra å være pilot til betydelig business for Otovo. Bentzen fortsetter: - Utrullingen av batterier i Otovo har virkelig åpnet øynene mine for hvor stort dette kommer til å bli fremover. Batterier er på mange måter der solcellepaneler var for ca. 15 år siden; en stor og begynnende markedsvekst kombinert med begrenset produksjonskapasitet og stort utviklingspotensiale både kommersielt og teknologisk. Vi har bare så vidt begynt å se konturene av batterirevolusjonen, som er kritisk for det grønne skiftet. Uten batterier, ingen energirevolusjon! Avslutter Bentzen.
Vi tenker at det ikke er siste gangen vi får høre fra Bentzen i det norske solenergimiljøet heller, og ønsker han lykke til i Freyr!
Solmøte på Gjerdrum
Lørdag 23. april inviterte Norsk solenergiforening til solmøte hos Ola Røstbakken på Gjerdrum. Røstbakken har både solcelleanlegg og solfangeranlegg. Hyggelig og nyttig var dommen fra de fremmøtte. Solenergiforeningen kommer til å arrangere flere slike møter fremover rundt omkring i landet.
Intersolar 2022
Intersolar 2022 som nylig ble arrangert i Munchen samlet igjen tusenvis av solentusiaster fra hele verden. 12 store haller var fylt opp med alt fra solcellepaneler på 700 Wp til litt mer spesielle ting som et bilpanser laget med solceller.
Flere Norske selskaper hadde egen stand i år, her representert med Ingvild Skjelland og John Rekstad fra Inaventa Solar.
Ny daglig leder
Norsk solenergiforening har engasjert Yngvar Søetorp som ny daglig leder. Yngvar har vært i solenergibransjen siden 2008 og har et glødende engasjement for å fremme solenergi i Norge. Vi mener tilsettingen av ny daglig leder vil ha stor betydning for Norsk solenergiforening sin satsing fremover.
Copyright © 2024 Norsk solenergiforening, All rights reserved. Medlem i Norsk solenergiforening